Marnie er en av Hitchcocks aller sterkeste filmer. Til forskjell fra mange av hans andre filmer, ligger uhyggen i Marnie på et psykologisk plan.
Marnie (Tippi Hedren) er kleptoman og lystløgner, men blir en dag tatt på fersken av sin sjef (Sean Connery). I stedet for å overgi henne til politiet, presser han henne til et ekteskap i et (maskulint? misogynt?) forsøk på å redde henne fra hennes åpenbare traumer. Marnie er naturligvis svært lite villig til å bli gift med denne mannen, men har intet valg.
Filmen er svært omdiskutert, blant annet på grunn av en voldtektsscene forkledd som en romantisk bryllupsnatt, og på grunn av temaer som barndomstraumer og prostitusjon.
Jeg mener at dette er en film man kan diskutere i lang tid etter man har sett den, for hva er det egentlig man har sett? Hvilke motiver tillegger man Connery? Hva er budskapet i filmen og hvordan formidles det? Hvordan håndterte man psykoser for 50 år siden? Hvilke(t) valg har Marnie?
Marnie er på en og samme tid en feministisk film, samtidig som den gjenspeiler samtidens blikk på “hysteriske kvinner”.
-CBF