“One of the most intensely touching stories ever made about a young adolescent” - Reger Ebert
Francois Truffauts klassiker På vei mot livet er pensum i filmhistorien. Filmen anses å være startskudder for “den nye bølgen” ifilmhistorien. Bevegelsen kjennetegnes ved at unge, nye, opprørske regissører debuterte med film. De var opptatt av å skildre sin samtdi og menneskene i den, og ønsket å utforske det essesielle ved film som medie- og kunstart. Der mange ny-bølge regissører brukte tiden på å eksperimentere med stil: klipp, lyd og kameraføring - fokuserte Truffaut på å skildre mennesker med bitter realisme og øm varme.
På vei mot livet følger Antoine Doinel (Jean-Pierre Leaud). En ung tenåring som vokser opp i Paris på 50-tallet. Antoine er rastløs, misforstått og uregjerlig. Filmen skildrer Antoines oppturer og nedturer presist og usentimentalt.I 1958 kritiserte Truffaut, som da var filmkritiker, filmfestivalen i Cannes for manglende kvalitet i programmet, og ble dermed utestengt fra festivalen. Pret etter vant han selv prisen for beste regi med På vei mot livet på samme festivel. Leaud og den selvbiografiske karakteren Antoine dukker opp i flere av regissørens senere filmer. Foruten inneholder filmografi klassikere som Skyt pianisten(1960), To menn og en kvinne (1962) og Brennpunkt Fahrenheit(1966).
- ØE